forside om oss livet med en Emma ned i vekt/kosthold barns kosthold mat/oppskrifter bryllup

Fdselen min

Vknet klokka seks p sndagsmorgen og hadde vondt i magen (trodde jeg). Gikk og la meg igjen og vknet halvannentime seinere.
Da begynte jeg etterhvert skjnne at noe var p gang.
Riene var veldig uregelmessige hele veien, men kte stadig i intensitet.
Mtte opp og g hver gang det kom ei rie. Gikk vel 520 ganger rundt spisestua i lpet av dagen:p
Det var mellom 4 og 10 minutter mellom dem igjennom hele dagen.
Trodde stadig at n var det skikkelig i gang, men da dabbet det av igjen.

15.30 ringte jeg fden bare for fortelle at jeg antakeligvis kom inn i lpet av kvelden.
De ba meg ringe nr jeg hadde rier regelmessig hvert 3-4 minutt.
Det skjedde egentlig aldri, men de ble bare mer og mer vonde.

01 ringte vi fden igjen og fikk komme inn, selvom mellomrommet ikke var som de nsket.

Da vi ankom sykehuset ble vi sendt litt opp og ned mellom avdelingene fr jeg ble sjekket av en jordmor p B7.
pningen var da p 3 cm og hun fikk stukket hull p en vannpose.
M si jeg ble LITT skuffa nr jeg hrte 3 cm..
All den smerten ogs ikke mer enn 3 cm??
Visste jo enda ikke hvor vondt det egentlig skulle vre.

Ble sendt ned p spesialavdelingen hvor det var meningen at jeg skulle fde.
Fikk ei trivelig svensk jordmor forholde meg til som frst spurte om jeg hadde noen spesielle nsker.
Det hadde jeg ikke, s da tok hun regien og foreslo at jeg kunne f prve meg p badekar.
Badekaret var bare s UTROLIG avslappende.
Anbefales virkelig.
L i der i en times tid, men det ble s vanskelig puste inne p rommet etterhvert, pga det varme vannet.

Fikk da ei fdestue og jordmora ville jeg skulle prve lystgass.
Nr jeg hadde rigget meg til i sengen sjekket hun pningen igjen og da hadde jeg gtt helt opp til 7 cm.
Det p bare n time i badekaret.
Jeg er tydeligvis en av de som ikke tler f sjekket pningen, for det syntes jeg var rett og slett HELT forjvlig hver gang.
Hadde sikkert endel med at jeg knt meg og fikk helt panikk hver gang jeg hrte hun skulle gjre det.

Etter dette tok det seg ganske raskt opp.
Tiden fra 7 til 9 cm var ganske intens, da det var ikke mye tid med fri fra smerte.
Gjorde vondt mellom riene og jeg var ganske grinete p lystgassen som var vanskelig og tung puste inn og ut.
Men ga ikke opp maska, s det var nok ikke s ille egentlig.
Hjalp jo ganske bra p holde pustinga effektiv.

Thomas var helt fantastisk under hele greia. Han var skikkelig med og oppmuntret og var bare helt gull.
Nesten mer imponert over han enn over megselv.

Det tok litt for lang tid fra 9 til 10 cm, s jordmora ville jeg skulle hjelpe hodet forbi den siste kanten.
Hun dyttet inni der (som jo jeg var s enoooormot glad i) og jeg presset..
Det var det vrste med hele fdselen og nr det var oversttt etter tre rier, s var det p tide presse.

Da sa jordmora til Thomas at n kom jeg til f det s mye bedre, fordi at n kom jeg til f slappet av imellom riene og ikke minst s var det en befrielse presse.
Husker jeg ble skikkelig irritert inni meg da, for det kunne jo umuuulig bli IKKE vondt:p men det var jo sant.
Da kom det ogs en barnepleier inn.

Presset i en time, men det fltes virkelig ikke som mer enn 10 minutter..
Det var en utrolig opplevelse som nesten enda ikke er til tro.
De kreftene som kroppen klarer finne frem da er jo helt sinnsyke.
Det gr nesten av segselv og man blir s sterk at det er helt vilt.
Nr det nrmet seg slutten s s jeg at barnepleieren tok p seg handsker og da visste jeg at det snart var oversttt.

S da etter en time s ba jordmora Thomas om se ned og da fikk han se hodet var p vei ut.
Tffen:p tror ikke jeg ville sett det selv, for si det snn.

Litt etter litt s gled hun ut og herregud for en befrielse.
Det frste jeg spurte om var vel: "har jeg revnet?"
"Neida, det er ikke mye", sa hun.
Men det var nok bare en oppmuntring fra hennes side:p

Emma var helt stille men s fin og nydelig.
Var merkelig f henne opp p magen og skjnne at den lille bylten nettopp hadde kommet ut av meg.
Og uttrykket pappan hadde i ansiktet var bare helt fantastisk.

Var litt bekymret for at det skulle gjre vondt nr morkaka skulle ut, men det gikk s fort og greit atter.
Fikk se morkaka og navlesnoren.. Svre lange greier..

S begynte jordmora sy etter ha satt en aaaaaalvorlig svr bedvelsesspryte.
DA begynte jeg banne for frste gang under fdselen, for det gjorde liksom s veldig vondt:p

Vi l i senga i en times tid og fikk bare beundre den vakreste lille snuppa, mens barnepleieren prvde f henne til amme.
Etter litt ble Emma hadde sjekket, veid og mlt.
Hun veide 3680 gram, var 50 cm lang og hodet var 36 cm.
Mens hun ble sjekket for o2 metning osv, s fikk jeg dusje.
Ogs ble vi kjrt opp p B7 for det var ikke noe ledig p B3.

Der var vi jo fantastisk heldige..
B3 er liksom sykehus, mens B7 er mer hotell.

Ja, hva skal man si.
P formiddagen den dagen s var jeg veldig opptatt av at jeg ALDRI skulle fde igjen.
P ettermiddagen s skulle jeg fde igjen, men skulle HVERTFALL (!!!!) bruke epidural.
Dagen etter s var det jo eeeegentlig ikke noe vits i bruke epidural neste gang likevel:p
S man glemmer fort. Vi er jo tross alt lagd for det her.
Det var INTENST og det er det mest beskrivende ordet.. gr langt foran vondt og flt.
Dessuten s var det en fin opplevelse, nr jeg tenker tilbake p det.
Gleder meg faktisk allerede til neste gang, men det blir nok hvertfall et par r til.
N skal jeg nyte slippe tissing hvert 5. minutt og ikke minst no halsbrann:D

Her er frste bilde av mor og barn og far og barn, tatt ca en time etter fdselen.

emmaogmamman thomasemma







Fr vel oppdatere litt da:)

Har hatt rier siden klokka 07.30 ca.
De er veldig opp og ned i varighet og intensitet, s dette tar nok mye lenger tid ogs.
Utrolig spennende alts!

41 uker:)

41 uker p vei.
Det er ikke vrst:)
Akkurat i dag skal jeg ikke vre s utlmodig.
Kjrsten har fri i dag og vi bare koser oss her hjemme, mens hstvret herjer utenfor.
Akkurat n er han p butikken og handler rmme, s skal jeg lage vafler.
Koooos.
Elsker hsten

host

It`s getting oooold..

vente vente vente vente vente vente....

Nei, hun har ikke kommet:)

Blir nok en liten fin oktoberbaby dette her!
Gturen i gr hadde en viss effekt, med pflgende detaljer jeg ikke skal legge ut om her:p
Men skjedde ikke noe mer, bortsett fra noen fine lurerier p kvelden.
Er ikke utlmodig i dag heller, s det gr bra.


I`m running out of things to do..

Har liksom ikke noe mer gjre.
Rydda her i gr..
Har litt oppvask jeg kan ta da..
Men det tar jo ikke all verdens tid!

Ikke gidder jeg bare sitte her og vente p at ting skal utarte seg heller..

Fr g meg en tur.

m jo nesten skrive et termininlegg. S. 40 + 2

I dag er det faktisk den o store termindatoen!
Og i dag skjer det jammen ting.
Det kommer og gr litt og er ikke noe store greier enda, s dette kan ta laaaang tid.
Sikkert flere dager, kanskje ei uke?
Men det skjer noe hvertfall!
I`m happy about that.



39 + 6

Tenk det a.

Termin om 3 dager!
Har ikke s mye si akkurat, men m p en mte si i fra at jeg er tilstede og at ingenting skjer her.

Bortsett fra at jeg KJEDER meg og har vondt i ryggen etter ha sovet for mye.

Noen tanker p slutten og masse selvskryt

Er viktig oppdatere litt for segselv, fler jeg.
N er det jo fire dager igjen til terminen, som er p mandag.
Veldig spesielt.
Synes det var i gr at jeg endelig turte teste og ordet GRAVID lyste mot meg fra testen.
Syntes selv jeg hadde ventet utroooooooolig lenge, men tok jo bare fire-fem mneder f det til.

Jeg har vrt s heldig i dette svangerskapet.
Hvem skulle trodd det liksom?
Hvertfall ikke leger osv.
At en "tjukk jente" skulle g igjennom svangerskapet uten noe srlig plager.
Det er jo imot alle odds tydeligvis.
Men det viser vel bare at kroppen kan vre sunn og sterk, selvom man har endel kilo for mye.

Jeg var kvalm i to uker (10-12)
Ogs hadde jeg endel vondt bak i ryggen snn mellom 30 - 35 (noe jeg tror kommer av ribbenet jeg brakk i februar)
Og det er liksom det.
Har ogs vrt litt fortvilt og oppgitt over fokuset p meg og min vekt, men det ble man ogs vant til tilslutt.
Har litt den der "HAHA!!! der viste jeg dere" flelse her n p slutten.
Glukosebelastningstesten var et lite skr i gleden, men jeg vet jo at jenta ikke er strre enn hun skal vre, s den tar jeg med en liten klype salt.
Uansett s har jeg gjort mitt beste p tilpasse meg resultatet og vrt bestevenn med Fedon Lindberg i svangerskapet.

N p slutten s forventer alle seg at jeg skal vre kjeeempeeee sliten og utlmodig og at ting rett og slett skal vre dritt.
(Alle synes synd p meg:p)
Men det er s langt i fra hvordan jeg fler det n, egentlig.
Tler jo ikke all verdens og m ta det med ro, men det skulle vel egentlig bare mangle?
Fr stadig bemerkninger om at jeg ser kjempe frisk og rask ut og det er koselig, for jeg fler meg ingenting annet heller.
Lurer fortsatt p av og til om jeg egentlig er gravid.

Er glad for at jeg ikke tror at jeg kommer til savne magen.
Kanskje fordi at jeg p en mte vet at dette ikke er siste gangen (hvis man er s heldig da)
Emma har vrt en utroooolig stille og rolig unge.
Det har ikke vrt mye bevegelse, kan telle p to hender antall ganger jeg har kjent spark (kjenner bevegelse utenom det alts), s kommer ikke til savne det heller.
Jeg burde sikkert vrt p fden opptil mange ganger, men fler at jeg kjenner hennes bevegelsesmnster, s har ikke vrt der, selvom det kunne i en periode vre stille i hele dager av gangen.

Tror det kommer til bli RART ha kroppen sin for segselv igjen.
Rart og godt..

Ogs bare gleder jeg meg s uendelig mye til den lille prinsessa kommer ut til pappan og meg og hele resten av familien, som kommer til ta vare p henne og elske henne fra frste sekund.
Der er vi s utrolig heldige, som har maaaange som stiller opp.
Det er ingen selvflge i dagens samfunn.

Gleder meg UTROLIG til se Thomas som pappa.
Vet at det ikke kan g feil, for han er lagd for det..
Hun ga tidlig uttrykk for at "Hei! jeg er ei pappajente", s jeg m vel bare belage meg p at det blir en vedvarende ting.

Hvordan det gr med meg gjenstr jo se.
Men jeg skal prve mitt beste for bli en god og balansert mor.

S n er det bare vente og vente og vente p at hun skjnner at hun skal bevege seg ut og ned.

39 + 4 og jordmorkontroll

Kontrolltallene mine i dag:
Uke: 39 + 4
Blodtrykk: 110/85
dem: 0 - 1
Leie: HF
Hjertelyd: 150
Vekt: + 14
SF: 35 cm


Ikke store forandringene fra forrige gang..
Bare blodtrykket, men det gr jo s mye opp og ned, s tar ikke det s tungt.

Snakket litt om sykehuset for jeg lurte p hvordan det ble med deling av rom og snn.
Jordmora sa at det er sjeldent man m dele rom med andre n, men at det ikke var dobbeltseng p alle rom.
Det er jo helt greit. Sikkert greit sove i ei seng helt for segselv, etter ha fdt, tenker jeg:p
S lenge kjresten er i samme rom, rett i nrheten.

Gleder meg jeg n.
Kjeder meg veldig om dagen, s kan godt skje snart.. Men ikke noe stress.
Hper jeg slipper jordmortimen neste torsdag.
Les mer i arkivet Desember 2010 November 2010 Oktober 2010





Anneli og Emma-Sophie

25, Fredrikstad

Kontakt: ilennana@hotmail.com Facebook: Anneli Aurora Fahlstrm Nordli Opptatt av kosthold, glad i mat, har ei nydelig datter og skriver om en blanding av alt mulig som opptar meg i hverdagen.

Sponsorer



Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits