forside om oss livet med en Emma ned i vekt/kosthold barns kosthold mat/oppskrifter bryllup

Sliiiiten

Er på fjerde vakta på rad nå (av ni), så i dag skal det bli syyyykt deilig å komme hjem, få rydda litt før mine to kjære kommer hjem.
Legge Emma etter litt koooooosetid.
Lage noe god mat.
Se på en herlig film.
Og sooooveeeeee. Helst lenge i morgen for da jobber jeg SEINT (hurra), men det er vel å dagdrømme litt det:p
Dagen starter vel rundt 07 som vanlig, men annerledes å stå opp tidlig for liten vakkersnuppe enn det er å stå opp tidlig for å dra på jobb.

Bare en time igjen på jobb nå..

Håper alle har en fiiin lørdag:)

Wow..

Må bare si tusentakk for alle flotte tilbakemeldinger!
Det varmer veldig.
Var jo ikke så farlig detta;)

Synes vi skal utnytte uttrykket "age is just a number".. "Weight is just a number"
For man ER jo ikke vekta si, selvom det kan føles sånn innimellom.
Vekta forteller ikke en hel masse om meg som person!
Noen kan jo tro det (disse som mener det "bare er til")
Men vekta forteller ikke noe om hvem du er, hva du gjør, hva du skal, hva du har å gi..

Det er viktig å huske det!:)

Hallelulja. Amen.

Natta;)

Før og etterbilder.

Sånn for å gjøre ydmykelsen komplett:p
Bedre å kalle det "Før og underveisbilder" kanskje..

Disse første er fra julaften.. Da veide jeg 112. Jeg smiler, men man ser ganske tydelig at jeg IKKE mener det.



Også ett sånn et typisk herlig baderomsbilde, tatt i dag. 97.1 kg.



(ser ut som at jeg skjeler på det siste der:p Det gjør jeg ikke)

Bildene er jo fra litt forskjellig vinkel, men ser jo litt forskjell.

Årets ærligste innlegg om vekt, fra denne kanten:p

Jeg har lenge lurt på om kanskje jeg bare skal fortelle verden om akkurat hvor mye jeg veier.

Egentlig så er vel vekta det mest private tallet vi jenter har og som vi i aller høyeste grad liker å holde for oss selv.
Dette er vel fordi at nettopp dette tallet, for mange, hvertfall for oss som har et tall som er altfor høyt, handler om å skuffe segselv.. Om å ikke ha kontroll.. Om å "let yourself go".. Om en evig kamp.. Om å føle seg dårlig.. Om å bli diskriminert.. Om å bli uglesett.. Om å bli ledd av.. Om å bli mobbet.. Om å ha det vondt.

Veier man mye, så tror mange at man er LAT. DUM. UBRUKELIG. "Det er jo bare til å spise mindre og bevege seg mer", sier de. Så enkelt er det altså. Ja, helt klart, for hvis ikke det hadde vært så ille vanskelig så hadde jo mange her i verden vært feite? Og det er jo ikke tilfelle.. eller? Kanskje bare alle er dumme som brød?

Jeg vet nok mer om kosthold enn mange. Mer om hva de forskjellige stoffene gjør med/mot kroppen. Hva man trenger, hva man ikke trenger. Hva som funker i den sammenhengen, hva som funker i den andre sammenhengen.
Vet hvertfall best av ALLE hva kroppen min reagerer på. Hva som trigger sulten min. Hva som gjør at kroppen min blir fornøyd.

Likevel så klarte jeg en gang å komme opp i 94.2 kg, fordelt på min 1.70 høye kropp. (Hvis du ble sjokka NÅ, så bør du lukke øynene når du leser vidre)
Da var jeg vel ca 18 år og hadde vært "feit" hele livet, heeeelt fra jeg kom ut av magen til mamma og opp til da. Vekta pakket seg på og pakket seg på. Ikke fordi at jeg var DUM, men fordi at jeg var uvitende, fordi at jeg spiste når jeg var trist, når jeg var lei, når jeg var stressa, når jeg ble mobba for hvor feit jeg var, når jeg var lykkelig, når jeg var glad osv. En standard "emosjonell-spiser" som man kaller det.

Vel. Jeg slanket meg ca 20 kilo i løpet av en 8 måneders tid og var så fornøyd atter.. Da gikk det i LAV-kalori og trening dagen lang. Ikke særlig sunt, men herlighet så bra jeg følte meg når jeg nådde 75 kilo.

Men så skjedde ditt også skjedde datt. Først "tragedier" også kjærligheten og vel. Jeg tilegnet meg masse kunnskap om kosthold. Begynte på lavkarbo som funka ille bra, men det funker ikke så bra lenger når man inntar masse fett PLUSS masse karbohydrater. Jeg kunne MASSE om kosthold da, men likevel...Når jeg traff Thomas veide jeg ca 85 kilo, og når jeg, seks måneder seinere, ble gravid med Emma veide jeg 100 kilo. Tenk det du! 100 kilo. Det er nedtur det. 15 kilo opp på et halvt år er litt av en bragd, men ingen umulighet;)

Gikk jo ikke opp så mye i svangerskapet. Eller 17 kilo.. Det er ikke så værst. Men av en eller annen merkelig grunn så gikk jeg ikke ned mer enn 5 kilo etter fødselen. That was it. De sier jo at så og så mange kilo er baby og morkake og ditt og datt, men der stoppet det for meg:p

Så jeg ga kroppen min tid til å hente seg inn etter fødselen. Hadde ikke tid til å tenke på vekt da, for da hadde jeg nok med ammedesperasjonen.. Det gikk jo som kjent, rett åt skogen, og 26. Desember startet jeg på 112.2 kilo og derfra har jeg gått ned de 15.1 kiloene.

So there you have it! 112.2 kilo. Bmi: 39. Som er helseskadelig og livstruende høyt.
Det er jo en tragedie egentlig.. men det handler INGENTING om å være dum.. Det handler om å ikke ha kontroll.. Det handler ikke om å ikke ha kunnskap, men det handler om å ha noe inni seg som man medisinerer med mat. Det handler om å sabortere segselv, fordi at man ikke finner segselv verdig. Innimellom så er jeg jævlig lat, men det er ikke derfor jeg tilslutt endte opp med å veie 112 kilo.

Så nå veier jeg 97.1 kilo og målet er 75 blank. Det høres sikkert absurd ut for noen. 75 kilo er jo der de fleste starter. Men jeg har INGEN planer om å bli tynn. Trives faktisk utrolig bra med å være småtjukk. Det vet jeg, for jeg har jo vært der før. Liker å ha former og en sunn mengde med fett på denna kroppen.

Dagens sjeletømming og brutale selvutlevering.. Takk for meg;)
Noen som er sjokkert på høyt nivå?

15<3

Nå har jeg gått ned 15.1 kg tilsammen. 20.5 siden fødselen da, men sånt kan man jo ikke inkludere i ligninga.

Par og tjue igjen. Håper på å være ferdig innen mars/april.

Når man går så treeeeeigt ned så blir man liksom ille kamerat med hver eneste nye tall:p Så i noen uker fremover nå er tallet 15 min aller beste venn:p

Takknemlighetsdagbok 29. juli

Jeg er så glad og takknemlig for:

  • At jeg har en Emma å savne
  • Herlige jobben min!! Er så heldig som har den og som får jobbe med de herlige menneskene.
  • At jeg har fri i morgen kveld:D
  • At jeg har en viljestyrke som ikke ligner grisen, når jeg først henter den frem (trengs nå om dagen)
  • Søvn. Ikke mye som er deiligere enn å sooooooove godt, når det regner og uler utenfor.

Takknemlighetsdagbok 27.07

Jeg er glad og takknemlig for:

  • Babydate med Lise og vakre Lilja i dag. Utrolig koselig
  • Ebay. (kommer aldri over den)
  • For at Thomas har sagt opp jobben sin.
  • For at alle er så fantastiske og stiller opp og passer på Emma for oss nå om dagen. Er så glaaaad vi har så mange vi kan stole på og som stiller opp.
  • For at alt alltid ordner seg til det beste! Er det ikke fantastisk æ? Fine-verden.

Slik knytter du trygge bånd til barna

Artikkel på dagbladet.no

Blir du av og til litt stressa når du leser sånne artikler?

Det blir jeg:p
Eks.. Emma har aldri vist noen tendenser til å gråte eller protestere når jeg forsvinner.
Hun kjefter innimellom skikkelig på meg når jeg kommer tilbake, men gjør henne aldri noe når jeg går.
Ikke tydelig hvertfall.
Thomas derimot har hun VELDIG mye i mot at skal gå.

Håper hun er glad i meg lell da:p

Hun bruker oss veldig mye som det står når hun er "ute og utforsker verden".
Kommer bortom oss, mellom slagene, så der føler jeg vi er på nett.

Bagatelliserer barns reaksjoner..
Vi har ikke trøstet Emma hver gang hun har slått seg, men heller prøvd å "anerkjenne" det at hun har slått seg ved å f.eks si: "Slo du deg nå? Det går bra vettu.. Opp igjen."
Heller prøvd å oppmuntre henne til å prøve vidre på det hun holder på med osv.
Det er kanskje dumt..
Men å vise at man legger merke til at hun får vondt er kanskje en måte å ikke bagatellisere reaksjonene på det også? Eller må man bort og vise medlidenhet?
Hører jo forskjell på gråtene og når det er skikkelig vondt og når det "bare" er fordi at hun blir overrasket eller irritert for at hun faller eller dulter borti noe.

Når hun gråter av smerte så løper vi selvfølgelig bort og plukker henne opp og holder henne.

Ekke lett detta greiene..

Ebay shampo<3

Jeg kan ikke få sagt hvor høyt jeg elsker Ebay altså!!

I dag fikk jeg favorittshampo og balsam, Redken All Soft, bestilt derfra.






Pleier å kjøpe det veldig billig fra lookfantastic.com..
Der betaler jeg vel rundt 220 kroner for 300 ml shampo og 250 ml balsam.
I Norge og Sverige koster den rundt 400 kroner for shampo og balsam.

Nå fikk jeg 1 liter shampo og 1 liter balsam (inkludert frakt) for 540 kroner!

Det er jo helt sick!

1. ketolysemiddag

Baconsurret og philadelphiatfylt kyllingfilet med coleslaw



Les mer i arkivet » Desember 2010 » November 2010 » Oktober 2010





Anneli og Emma-Sophie

25, Fredrikstad

Kontakt: ilennana@hotmail.com Facebook: Anneli Aurora Fahlstrøm Nordli Opptatt av kosthold, glad i mat, har ei nydelig datter og skriver om en blanding av alt mulig som opptar meg i hverdagen.

Sponsorer



Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits