forside om oss livet med en Emma ned i vekt/kosthold barns kosthold mat/oppskrifter bryllup

Margarin vs smør





Ikke skjønner jeg hvorfor folk skal sverge til margarin.
Det finnes ingen god grunn til det nemlig.

Næringsinnhold Margarin pr 100 gram:
kcal: 725 protein: 0.2 fett: 80 karbo: 1

Næringsinnhold Meierismør pr 100 gram:
kcal: 755 protein: 1 fett: 83 karbo: 1

Det finnes jo mange blandinger av Margarin som inneholder færre kalorier og mindre fett, men bra for deg er det ikke.

Enda bedre:
Bruk olivenolje:D





Hjernemat.

(STJÅLET fra Dr. Lindberg sin side)

 

Er du ofte trett og uopplagt. Lett for å glemme ting? Vanskelig å finne riktige ord innimellom? Tro det eller ei, kan dette ha mye med hva du spiser eller ikke spiser å gjøre. Det finnes faktisk en rekke matvarer som kan øke ens mentale kapasitet og intelligens.

Fet fisk

Fiskeolje, som er rik på de essensielle omega 3 fettsyrene er utvilsomt noe av det viktigste for normal hjernefunksjon. Nesten 60 prosent av hjernens tørrvekt består faktisk av fett og halvparten av det igjen er omega 3, faktisk såkalt DHA. Av omega 6 er arakidonsyre den vanligste. Du kan få omega 3 ved å spise fet fisk, eller ved å kombinere med tilskudd, enten i form av fiskeolje eller tran. Velger du tran, får du også Vitamin D med på kjøpet, selv om en ny fiskeolje pille i dagligvarebutikkenedagligvarebutikkene inneholder både fiskeolje og Vitamin D. I Norge har vi lite sol om vinteren og da trenger de fleste av oss vitamin D tilskudd. Din fastlege kan teste ditt nivå av D vitamin og foreskrive riktig dosering av tilskudd. Laks, ørret, makrell, sild og sardiner er noen av fisketypene som inneholder mye omega 3.


Rå grønnsaker og bær

Rå grønnsaker har enorm betydning for din helse. Vi vet eksempelvis at folat (også kalt folinsyre) er meget viktig for å beskytte oss mot for eksempel Alzheimers sykdom og for tidlig åreforkalkning. Sammen med vitamin B6 og B12, beskytter folat også mot hjertesykdom. Brokkoli er en fantastisk god folatkilde, mens B12 finner du i eksempelvis kjøtt og egg. Grønnsaker er meget gode kilder for flere andre vitaminer og mineraler, ikke minst kalium, som sørger for mer stabilt normalt blodtrykk, noe som igjen er viktig for å forebygge åreforkalkning. Du finner også masse antioksidanter i de ulike grønnsakene, som tommelfingerregel jo kraftigere farget, desto bedre. Har du tilgang til økologiske grønnsaker, er de å foretrekke, men uansett prøv å få i deg så mye grønnsaker som mulig, gjerne 700-1000 gram daglig. Bær, for eksempel blåbær er ikke bare kjempegodt, men inneholder noen av de mest potente antioksidanter du kan finne, med viktige positive effekter bl.a. for hjernen. Alle bær er meget sunt, variasjon er som alltid viktig.


Egg

Egg er noen av naturens mest perfekte matvarer. De inneholder alt som kyllingen trenger for å bli til, dvs. bl.a. alt som kyllinghjernen behøver av fettsyrer og protein. Egg inneholder protein av ypperlig kvalitet, viktige essensielle fettsyrer, masse vitaminer og mineraler. Jo mindre kokt, desto bedre, det er best at eggeplommen ikke er helt fast. Du behøver ikke bekymre deg i forhold til kolesterol i egg. Forskning viser at du kan gjerne spise 1-2 egg daglig uten at det har noen negativ effekt på blodkolesterolet.


Nøtter

I likhet med egg er også nøtter perfekt levende mat, som inneholder alt nøtteplanten trenger for å bli til. Nøttene er rik på fiber, protein, antioksidanter, vitaminer og mineraler og meget sunt fett. I alle fall hvis du spiser dem usaltet og rå. En neve blandede nøtter er noe du bør inkludere i ditt daglige kosthold. Nøtter senker også det «dårlige» LDL kolesterolet. Spiser du 40 gram rå mandler daglig, faller det dårlige kolesterolet med omtrent 4,5 prosent og spiser du 80 gram, så faller det med 9 prosent. Nøtter inneholder mye energi, noe du bør ta hensyn til i forhold til ditt totale matinntak.


Sukker

Dette er noe som smaker godt, men har bare negative helseeffekter. Kroppen vår kan klare seg utmerket uten sukker og du trenger ikke å spise verken sukker eller stivelse for å kunne ha stabilt blodsukker. Spiser du mye sukker og andre raske, høyglykemiske karbohydrater, får du mye blodsukker, noe som er skadelig for nerver, nyrer, netthinne og årer. Blodsukkeret binder seg til kroppens egne proteiner, også i hjernen. Mye tyder på at et stort sukkerforbruk øker risikoen for flere sykdommer som Alzheimer, Parkinson, MS med mer. Det aller viktigste er å unngå sukkerholdige drikker og godteri, det er nemlig disse som står for mesteparten av vårt sukkerinntak.

Når vi snakker om lavkarbo og kunstig søtning

Det er en veeeeerden av ulike søtningsmidler man kan bruke, når man ikke lenger vil spise sukker.

Splenda/sucralose
: brytes ikke ned i naturen og hoper seg opp i havet, sånn at vannet blir søtt.
Hørt på makan?

Jeg bruker ikke så mye kunstig søtning.

Bortsett fra at det blir endel pepsi max med Aspartam som de som har peiling på det sammenligner med NERVEGIFT. Igjen.. Hørt på makan??

Da sitter vi igjen med Steiva (som det ikke er lov til å selge som menneskefòr, men okei hvis det kalles dyrefòr), Natreen og Sukrin, som folk mener er okei.

Er vel bare snakk om tid før Steiva blir produsert av Al Quaida, Natreen er urin fra sjeldne rever og Sukrin er parafin tilsatt søtsmak.
Les mer i arkivet » Desember 2010 » November 2010 » Oktober 2010





Anneli og Emma-Sophie

25, Fredrikstad

Kontakt: ilennana@hotmail.com Facebook: Anneli Aurora Fahlstrøm Nordli Opptatt av kosthold, glad i mat, har ei nydelig datter og skriver om en blanding av alt mulig som opptar meg i hverdagen.

Sponsorer



Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits